Spill for stjernene

Boka jeg har lest heter spill for stjernene og er skrevet av Sverre Knudsen. Boken er en ungdomsroman i serien "Volum". Boken ble utgitt i 2001.

Her er et kort handlingsreferat av boken:
Morten Miles Mo er en gutt på 14 år som prøver å finne faren sin. Når moren hans blir innlagt på sykehuset skal han bo hos en kjenning av moren som heter Frank. Når Morten skal ta toget til Frank, som bor i Oslo, blir han stoppet av en eldre gutt og en jevnaldrene jente. De kommanderer han til å bli med til "Sentralen", som er et sted for hjemløse barn. Men Sentralen er også hovedkvarteret til en organisasjon som består av forskjellige foreldreløse ungdommer, som utfører ulovlige aksjoner og operasjoner. Det er fra Morten går inn på Stasjonen for første gang at han gir seg ut på jakten for å finne faren sin.

En ting som er vigtig med denne boken er hvor enkel den er å lese. Det er flere grunner til dette. Måten hele boken er bygd opp på er nok den viktigste grunnen til at boken er så lettlest. Den er skrevet i førsteperson og ordet "JEG" er ofte brukt. Når alt er skrevet i jeg-person er det veldig lett å sette seg godt inn i teksten. Og når du setter deg godt inn i teksten tenker du mer og mer likt som Morten. Du får høre alle følelser og du får høre alle meninger fra hans eget synspunkt. Du føler deg i ett med Morten. Du føler at du ER Morten. Så når du leser føler du at du leser virkeligheten. Du oppfatter ikke bare den teksten som står på papiret, men du føler at du opplever det selv. Dette gjør boken lettlest.

En annen ting som hjelper til med vanskelighetsgraden på å lese boka er spenningskurven eller spenningsnivået. Boken starter ganske spennende og spenningsnivået er relativt jevnt et stykke inn i boka. Spenningskurven er nokså jevn gjennom resten av boka, men har noen topper hvor Miles utfører aksjoner og ulovlige operasjoner. Dette hjelper helt klart til med å gjøre boken lettere å lese. Boken er bare på 169 sider, så å lese den går på et blunk.